# Forskjellen på OBV og en automatsikring **URL:** \ **Category:** Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder\ **Created:** [januar 11, 2021, 8:57pm UTC](https://forum.trainor.no/t/forskjellen-pa-obv-og-en-automatsikring/2681 "2021-01-11T20:57:29Z")\ **Posts on this page:** 7\ **Page:** 1
**Author:** ![tidligere\_anonym\_bru](https://avatars.discourse-cdn.com/v4/letter/t/cc9497/32.png) [@tidligere\_anonym\_bru](https://forum.trainor.no/u/tidligere_anonym_bru)\ **Post date:** [januar 11, 2021, 8:57pm UTC](https://forum.trainor.no/t/forskjellen-pa-obv-og-en-automatsikring/2681/1 "2021-01-11T20:57:29Z")
Hei! Hva er forskjellen på for eksempel et overbelastningsvern på 40A og en automatsikring på 40A? Har overbelastningsvernet annen karaktrestikk? Eller er det at overbelastningsvernet tåler høyere kortslutningsstrømmer? ---
**Author:** ![hans.olav.arnesen](https://avatars.discourse-cdn.com/v4/letter/h/dec6dc/32.png) [@hans.olav.arnesen](https://forum.trainor.no/u/hans.olav.arnesen)\ **Post date:** [januar 13, 2021, 7:43pm UTC](https://forum.trainor.no/t/forskjellen-pa-obv-og-en-automatsikring/2681/2 "2021-01-13T19:43:42Z")
Du mener kanskje OV-vern? Dette er et selektivt overstrømsvern/kombivern, som beskytter mot både kortslutning og overbelastning. Det egner seg godt som hovedvern f. eks. i en bolig, og har god selektivitet mot vanlige automatsikringer som benyttes til forbrukerkurser. ---
**Author:** ![tidligere\_anonym\_bru](https://avatars.discourse-cdn.com/v4/letter/t/cc9497/32.png) [@tidligere\_anonym\_bru](https://forum.trainor.no/u/tidligere_anonym_bru)\ **Post date:** [januar 12, 2021, 5:31am UTC](https://forum.trainor.no/t/forskjellen-pa-obv-og-en-automatsikring/2681/3 "2021-01-12T05:31:21Z")
Et overlastvern er designet for å reagere på overbelastning. I2. Treg reaksjon. Ved hjelp av et bimetallelement ved samme prinsipp som i en termostat. Der strømmen sakte vil varme opp bimetallet opp til/frem til grenseverdien/grensetiden er nådd. En vanlig automatsikring består av to deler. Der den ene er termisk som også skal reagere ved overlast likt OV. I2. Den andre delen er den elektromagnetiske delen som skal reagere fort ved kortslutning. I5. Den skal sørge for at en kortslutning kjapt blir eliminert fra kretsen, for her er det meget destruktive krefter i sving. Og dette må stoppes fort. Et overlastvern ville rett og slett reagert for tregt her. En kabel tåler å "overbelastes" over nominell strøm i en gitt periode. Egentlig ikke en overbelastning teknisk sett, da vernet skal dimensjoneres innenfor hva kabelen tåler maksimalt. Men i den forstand at belastningen overstiger normalen for kursen. En kursautomat er da rett og slett to vern i ett som skal gjøre to like oppgaver. Men i forskjellige strømstørrelser og tidsrammer. En kan se av karakteristikkgrafene på automatsikringer at de har to grafer for begge funksjonene henholdsvis. ---
**Author:** ![tidligere\_anonym\_bru](https://avatars.discourse-cdn.com/v4/letter/t/cc9497/32.png) [@tidligere\_anonym\_bru](https://forum.trainor.no/u/tidligere_anonym_bru)\ **Post date:** [januar 12, 2021, 5:39am UTC](https://forum.trainor.no/t/forskjellen-pa-obv-og-en-automatsikring/2681/4 "2021-01-12T05:39:08Z")
Den elektromagnetiske delen fungerer forresten ved at strømmen går gjennom en spole som induserer et magnetfelt rundt et oljedempet stempel. Blir denne kraften stor nok, som den jo er i en kortslutning, så vil dette stempelet slå ut og aktivere mekanismen som bryter kretsen. Karakteristikken på vernet sier noe om denne delen av vernet. Og styres som oftest av hvor tjukk denne oljen er som i sin tur vil påvirke forsinkelsen eller tregheten på stempelets bevegelser. Dette er noe som kalibreres på fabrikken. ---
**Author:** ![Torbjorn\_Hammer](https://avatars.discourse-cdn.com/v4/letter/t/f1d935/32.png) [@Torbjorn\_Hammer](https://forum.trainor.no/u/Torbjorn_Hammer)\ **Post date:** [juni 20, 2026, 12:20am UTC](https://forum.trainor.no/t/forskjellen-pa-obv-og-en-automatsikring/2681/5 "2026-06-20T00:20:14Z")
Forskjellen på Chint NB1 63H solgt som automatsikring og OV overbelastningsvern som oppfyller forskjellig standard. Det er stor prisforskjell selv om det I grunn er samme produkt bare med at OV har tregere tripping enn D karakteristikk for selektivitet. Standard: IEC/EN 60898‑1 Automatsikring karakteristikk C B eller D. Trippingkurver: Type B, C, D (avhengig av lastprofil). IEC/EN 60947‑2 (lavspennings effektbrytere). Overbelasningsvern karakteristikk OV. Betegnelse: “Overbelastningsvern” brukes ofte i dokumentasjon for å fremheve beskyttelsesfunksjonen, ---
**Author:** ![Torbjorn\_Hammer](https://avatars.discourse-cdn.com/v4/letter/t/f1d935/32.png) [@Torbjorn\_Hammer](https://forum.trainor.no/u/Torbjorn_Hammer)\ **Post date:** [juni 20, 2026, 1:12am UTC](https://forum.trainor.no/t/forskjellen-pa-obv-og-en-automatsikring/2681/6 "2026-06-20T01:12:30Z")
For sent å redigere innlegget så her kommer retting. begge oppfyller samme standard men OV kurve betyr elektromagnetisk utløsning kortslutning i4 og i5 på 14- til 20 ifølge produktbladet 1: 1.13. I2: 1.45. I4: 14. I5: 20. Håper ingen leste innlegget før rettelsen. Kan admin venlig st fjerne inlegget mitt da det inneholder feil om Standard begge er IEC/EN 60898‑1 ---
**Author:** ![hans.olav.arnesen](https://avatars.discourse-cdn.com/v4/letter/h/dec6dc/32.png) [@hans.olav.arnesen](https://forum.trainor.no/u/hans.olav.arnesen)\ **Post date:** [juni 22, 2026, 9:36am UTC](https://forum.trainor.no/t/forskjellen-pa-obv-og-en-automatsikring/2681/7 "2026-06-22T09:36:53Z")
Leverandører av vern har ulike løsninger, for å på beste måte ivareta beskyttelse av hovedkurser og forbrukerkurser. Den enkelte leverandør kan best svare på hvilket vern som er egna for det aktuelle formålet.