Hei, hvordan var det med H og L side igjen på lukket tank? H siden på cella på det laveste punktet? og L på toppen av tanken?
Hei Herman,
Tusen takk for spørsmålet, og din interesse for faget. Når vi har en lukket tank med overtrykk, har vi to scenarioer ved bruk av differansetrykk-sensor (DP-celle):
Tørr referanselegg ved bruk av impulsrør,Våt referanslegg ved bruk av impulsrør.1. Tørr referanselegg ved bruk av impulsrør
Den enkleste metoden å forklare er 'Tørr referanselegg'.
Uansett gasstrykk, vil sensorsignalet kun være avhengig av tankens væske-søyletrykk. Desto høyere væskenivå, desto høyere vil instrumentsignalet være.
Kalibreringsprosessen er ganske enkel. Kjør nivået ned til hvor du skal ha nivåområdets nullpunkt, og juster DP-cellen til å gi ut 4 mA. Kjør deretter nivået opp til hvor du skal ha nivåområdets toppunkt, og juster DP-cellen til å gi ut 20 mA.
Metoden forutsetter at den 'tørre' referanseleggen kun er gassfylt, det vil si 'tørr'. Men, i det virkelige livet er det risiko at det over tid vil dannes kondens i denne referanseleggen, og da får man en kalibreringsfeili ved at målekretsens referanse ('Zero') har flyttet seg.
Problematikken med kondens i den 'tørre referanseleggen' kan utbedres ved å sette på en kondenspotte og en dreneringsventil. Det må da foreligge vedlikeholdsrutiner for å drenere kodenspotten slik at denne ikke negativt påvirker måleresultatet.
2a. Våt referanselegg (H) ved bruk av impulsrør
For å unngå kalibreringsfeil med 'Tørr referanselegg', benytter vi heller 'Våt referanselegg'.
I dette målescenarioet fylles den 'våte referanseleggen' med en væske. Det er viktig at nivået på denne væsken ikke endres under drift. Denne buffervæsken kan være av samme vare som i prosesstanken, eller diesel, glykol etc. For ikke å få kalibreringsfeil, må denne referansevæsken være stabil, det vil si ha samme tetthet over tid, slik at referansesøyletrykket er konstant inn mot DP-celles H-tilkobling.
Kalibreringsprosessen for et slikt oppsett er også ganske rett-frem.
Måleoppsettet er slik at når væskenivået i prosesstanken er lavt, er trykkforskjellen over DP-cellen på sitt største. Og, desto høyere prosessnivå, desto mindre blir DP-cellens differansetrykk. Denne reverserte koblingen mellom prosessnivå og sensorsignal i DP-cellen fikser vi lett ved å reversere funksjonen i DP-cellen slik at vi likevel får økende instrumentsignal ved økende prosessnivå.
2b. Våt referanselegg (L) ved bruk av impulsrør
'Våt referanselegg' kan også brukes ved å brukes lavtrykkstilkoblingen (L).
Dette scenario ligner litt på 'Tørr referanselegg' bortsett fra at referanseleggen er fylt. DP-cellen vil i dette tilfellet - i utgangspunktet - måtte ha et høyt prosessnivå for å gi ut 4 mA. Og desto lavere prosessnivå, desto færre mA. Her må vi bruke en teknikk som heter 'Hevet nullpunkt' på instrumentsignalet.
Når vi kalibrerer DP-cellen stiller vi inn måleområdet (="Span"). Deretter må vi heve "Zero" slik at instrumentet gir ut 4 mA når prosessnivået er på sitt laveste punkt (her vist med skravert mønster).
3. Oppsummering
Så det fins ikke ett korrekt svar på ditt spørsmål. H-siden av DP-cellen vil som oftest være tilkoblet prosessvæsken; enten vi har 'tørr' eller 'Våt' referanselegg ved bruk av impulsrør.
Herman,
Og, siden du i overskriften skrev bruk av kapillærrør, som tilkoblingsmetode, ville jeg satt H-siden på DP-cellen mot væskeområdet og L-siden på DP-cellen mot gassområdet.
Dette oppsettet har mange fellestrekk som nivåmåling ved bruk av 'tørr referanselegg'.
Netto trykk på DP-celle = Þ * g * h
hvor:
Þ er væskens tetthetsverdig er tyngdens akselerasjonh er væske nivåhøyde
Tusen takk for veldig bra illustrasjon og forklaring :)