1. Neleman, og hans eksempel på eksplosive gassatmosfærer
Her er powerpoint side til Karel Neleman/Bartec:
I eksemplet til Neleman tar han utgangspunkt at et bredt spekter av gasser kan antennes av varme overflater ned mot +135 °C. Han skriver at hvis et område kan inneha gasser med selvantennelsestemperaturer klasse T4, ja da, i slikt tilfeller må utstyret ha en maksimal overflatetemperatur på +135 °C (det vil si T4, T5 eller T6).
"When site classified T4, for that reason, Ex equipment having class T4, T5 or T6."
2. Metangass (CAS 74-82-8)
Standarden IEC 60079-20-1 omtaler blant annet gassen metan (CAS 74-82-8). Metangassen har en "Auto Ignition Temperature", det vil si selvantennelsestemperatur på +600 °C. Den ligger derfor godt inn i T1 (gasser med selvantennelsestemperaturer ned mot +450 °C). Metan-gasser er klassifisert som IIA-gass.
I så måte er det god sikkerhetsmargin mellom et utstyr som maksimalt har en overflatetemperature på T3 (inntil +200 °C) og metan-gass (selvantennelsestemperatur +600 °C).
3. Andre gasser (etan, propan, butan ...)
Nå er jeg selvfølgelig klar over at naturgass også inneholder andre gasskomponenter enn metan. Så selvantennelsestemperaturen for naturgass ligger lavere enn +600 °C).
For eksempel, etan (CAS 74-84-0) har en selvantennelsestemperatur +595 °C (klasse T1), og propan (CAS 74-98-6) har selvantennelsestemperatur på +450 °C (klasse T2). Butan (CAS 106-97-8) har selvantennelsestemperatur +372 °C (klasse T2).
4. Naturgass (IEC 60079-10-1)
Standarden IEC 60079-10-1 tar for seg områdeklassifisering. I vedlegg "E' er det flere eksempler på områdeklassifisering. I et av eksemplene er det vist et eksempel på bruk av naturgass. Her er det i IEC-standarden operert med en selvantennelsestemperatur på mer enn (>) +400 °C.
Så, bruk av utstyr med overflatetemperatur på inntil +200 °C (klasse T3) bør gå for de fleste gasskomponenter i naturgassen. Ja, kanskje til og med utstyr klassifisert inntil +300 °C (klasse T2 utstyr).