Hei,
Det kom opp en diskusjon om risikoavstanden og fra hvilken del en skal regne avstand fra. Prøver å sette opp utgangspunktet for diskusjonen under:
På en isolator som er 1,5 m lang henger det en spenningsførende 132 kV line på. Risikoavstanden for 132 kV er 1,1 m ihht til FSE og vil således ikke "dekke" hele isolatoren.
Spenningen fra 132 kV linen vil fordeles jevnt over hele isolatoren og en kan derfor argumentere for at en må betrakte hele isolatoren som en spenningsførende del og at det derfor også vil være en risikoavstand fra isolatorens nedre del (den delen som er lengst vekk fra spenningsførende line).
Risikoavstanden er ikke mindre enn 40 cm ihht til FSE slik at en kan derfor argumentere for at det vil være en risikoavstand på 40 cm fra isolatorens nedre del.
Er dere enig i det?
Eller vil risikoavstanden kun være fra den spenningsførende linen?
Et godt spørsmål dette, og gode argumenter fra begge "sider" i diskusjonen.
Et greit utgangspunkt er definisjonen av risikoavstand i FSE: Minste avstand fra anleggsdeler og omgivelser som befinner seg på et annet spenningsnivå enn personellet.
Det avgjørende er jo å unngå at personer blir utsatt for en potensialforskjell over kroppen.
Nærmeste tillatte arbeidsposisjon (sikkerhetsavstand) skal alltid avgjøres av LFS ved en risikovurdering, og fuktighet, saltinnhold og andre urenheter kan påvirke ledningsevnen i luft.
Sannsynligvis har du rett, og dette er det altså opp til LFS å ta stilling til via sin risikovurdering.
Takk for svar.
Slik jeg tenker er det litt rart å tenkte på isolatoren som en spenningsførende del.Det kan være riktig at det fordeler seg spenning over hele isolatoren, men det vil vel ikke være noen betydelig strøm som går gjennom kroppen hvis en berører nedre del av isolatoren (utenfor risikoavstanden til 132 kV linen).
Det blir vel som å berøre et strømgjerde (høy spenning - lite strøm)?
